Når livet gir deg en diagnose , etter så mange år

 

Alle

Disse 

Hersens

Diagnosene

Du ser hva det er ?  Ja, det er bokstavene som setter en merkelapp på deg, forteller verden at her er en person du kanskje bør styre unna, en impulsiv og pratsom person som nok er ute etter fart og spenning... En som nok gjør mye dumme valg, som ikke har kontroll på ting, som ikke tenker nøye etter før hun handler,  vimsete og distre, og hensynsløs.....

alle antenner er ute allerede  ikkke sant ?

Jo , det kan nok være at svært mange som får denne diagnosen, føler det slik etterhvert,  verden går omveier rundt deg, andre synes du gjør rare ting, forstår ikke hekt hvorfor du ikke bare kan være vanlig.. 

VANLIG   NORMAL    SOM ALLE ANDRE    FOLKESKIKK   SKJERP DEG  

jo takk, dette er en liten brøkdel av ordene som har fulgt meg gjennom hele livet. Ofte stilt av de rundt meg. Men  etterhvert også av meg selv...

Hvorfor kan ikke jeg være vanlig , normal, som alle andre ???  Eier jeg ikke folkeskikk?  burde jeg skjerpe meg ?  helt sikket - men hvordan  gjør jeg det ??   er jeg dum eller gjør jeg meg dum ? er det en grunn til at jeg ikke gikk hjem, når ALLE de andre gikk hjem?

En dag i April i år ringte psykologen min , mens jeg var på jobb.  " passer det å prate ?" 

Javisst passet det, det passer alltid å prate 

" Psykiateren har satt en diagnose "

jeg hadde gått til behandling i over et år, hos gud vet hvor mange ubrukelige psykologer.... Før jeg fikk henne, hun som trodde på meg, som hørte på det jeg fortalte, og som tok notater... Og nå hadde de funnet en diagnose......

" Du har ADHD "   Ingen sjokk, det var jo det jeg ba dem sjekke.... i en alder av 40+

" Ja, det var vel ingen stor overraskelse, men da lurer vi på om du ønsker å starte på behandling "

eh.... jo, behandling.... som i ...

" ja medisiner, dersom du ønsker og prøve, men vi har noen ting vi må finnne ut først "

Etter en stund, var det over, jeg hadde svart på spørsmålene deres, og nå kunne jeg hente ut medisiner på apoteket.......

Sjefen såg på meg... nå?  ho hadde vært klar over at jeg ventet på disse svarene, da hun selv i nesten samme alder for et år siden fikk det samme svaret... og nå gikk på medisiner.

Ja eg skal hente medisin på apoteket.... Ja, eg fikk fastslått ADHD  eg og .

Sånn ble hverdagen min snudd på hodet !! 

Ny plattform.... Hvordan var det med det grønne gresset???

 Joda, alltid gøy med nytt... 

Men samtidig må man veie, det man har mot hva man får... Og hva man egentlig ønsker seg. 

Jeg ønsket meg en allsidig plattform der jeg kan dele noen av mine allsidige tema med  dere.  

Det er vel egentlig bare å sette seg ned og finne en god mal, en slags rekkefølge,  inndeling for de ulike temaene, ja for det vil være ulike tema.

 Livet har alltid mye å ta tak i, og vi kan alle litt om noe hver, sammen kan vi en masse! 

I mitt liv har jeg noen tema jeg brenner ekstra for 

Kreativitet 

Å hjelpe andre med å hjelpe seg selv 

Naturlige produkter 

ADHD 

poesi ,for å si det som det er 

De viktige små tingene i hverdagen

Nå tenker jeg å forsøke å bygge opp denne siden, slik at vi sammen kan fylle inn de tomme sidene i denne boken, om livet!  

Klem 

flytter blogg platform..

Har funnet ut at denne bloggplattformen er flott og se på... Kan gjøre den flott og personlig, legge til masse knapper og linker og annet jeg nok ikke trenger akkurat nå... 

Men kan ikke dele den enkelt på sosiale medier, uten å gjøre en lengre prosess. Har derfor bestemt, å ta bloggingen min med til miniblogg og se om det er en fremtid for meg der.  

Følg meg gjerne videre der. 

-Lilleally-

Det sterkeste diktet

I mai i år, skrev jeg et dikt som jeg delte på sosiale medier.  

Fikk mye positive tilbakemeldinger, og var selv fornøyd med Budskapet som ble formidlet gjennom diktet. 

Det nærmet seg konfirmasjon, og ei av venninnene mine spurte om hun kunne bruke diktet mitt i en konfirmasjon, for hun mente dette var livs visdom som var viktig å formidle til våre barn og unge, ikke bare til voksene. 

Joda, ingen problem, klart hun fikk bruke diktet. Ble jo litt smigret, og tenkte jeg måtte lese gjennom det igjen for å se hva hun hadde funnet der. 

Jeg nikket meg gjennom hele diktet, og det ble klart for meg, at det var viktige ord satt i rett sammenheng! Senere den uken hos min terapeut, fortalte jeg om diktet, og hva det hadde gjort med meg, og gjort meg bevisst på. 

Vi snakket videre, og hun var nesten overrasket over min nyankomne stolthet av å bare være meg. Jeg hadde akseptert meg selv, og min plass i samfunnet skulle ingen ta fra meg uten kamp. 

Hva er hemmeligheten?       spurte hun.                         Hvordan faller brikkene på plass? Hva har gitt deg denne stolte og trygge aksepten? 

-Diktet 

Diktet har fått meg til å innse, at deg er meg selv, jeg har fortalt verden om meg selv igjenom et dikt....  

Og noen kalte det   livsvisdom !

Våg å være

Våg å vær sårbar

Våg å vær ekte

Våg å ta imot omsorg uten å nekte

Våg å elske

Våg å hate

Våg å tilgi for å få det tilbake 

Våg å gi ros 

Våg å si fra 

Våg å ta til deg ting som er bra

Våg å rope

Våg å tie 

Våg å måtte velge side

Våg å gråte 

Våg å le

Våg å ikke være med

Våg å vokse

Våg å være 

Du skal våge - ei la være

-A. W. -

Et minefelt i Hverdagen

Du kjenner følelsen? 

Når du våkner i et minefelt, og hvert skritt er et skritt nærmere å utløse en bombe.

Det kan være så enkelt som hull i sokken, longs på vranga, fritt for brød... 

Det er en sånn dag.. Like godt å gjemme seg under dyna, ta en egenmelding, sende barna på skole og sette på favoritt serien. 

Hvordan ruster vi oss best for slike dager?  Når enkle bagateller føles som katastrofer.. 

Reaksjonene fra de rundt er 

"Men slapp av, det er jo bare å... "

Joda ,men skaden har allerde skjedd!  

Det var faktisk hull i sokken! 

Jeg kledde faktisk longs på vranga! 

Det var faktisk fritt for brød! 

Jo, det er jo bare å... 

Men det er ekstra arbeid, og burde være unødvendig. 

"Ta det med et smil!  Det gjør du jo alltid "

Det er fritt for smil.... 

Det er bare sure fjes og nederlag igjen. 

Dersom  vi skal være forbilder, så må vi vise at disse dagene hører til i kalenderen. Og jobbe oss gjenom dem, sammen. Hånd i hånd.  

Mamma trenger en klem 

Mamma trenger en kopp te 

I morgen kan det være at noen andre har en slik dag. Kanskje noen i klassen  til lillebror, og da vet han at det er en av dagene i kalenderen. Og han kan tilby en hånd å holde i.  

Da er det kanskje enklere å be om hjelp når man selv har en slik dag.  Uten å føle det som et nederlag. 

Smilet kan vi kle på igjen i morgen ,hvis det er ladet opp.  

Så var dagen over

 Og hva rakk du å gjøre?

Jeg har fått lillebror med på skyting i dag, en evighet siden sist, men det var godt å se han fokusert igjen. 

uten å ha en skjerm foran seg....  Ja, og så var det dagens alenetid, den benyttet jeg meg av -kledde på meg og gikk meg en lengre tur innover de mange stiene i nærområdet. Det er egentlig ikke så ofte jeg gjør det, for jeg er klar over at jeg aldri er alene her i skogene....                                                          Skogens konge  er å lusker rundt mellom trærne ..                                                                              Alltid.     

 Så med mobilen i handa, musikk på , slik at alle kunne høre den, gikk jeg  en ny vei, for å våge meg ut på noe utenfor egen komfortsone.                                                                                                              Det er forresten noe man bør gjøre minst en gang hver uke... gå utenfor egen komfortsone.

Ja, det gikk fint, meg, musikk, stien , skogen ... nesten hjemme igjen, og jeg såg hovedveien.

Men, vent var det ikke en der, litt inn i skogen? har alltid et øye mellom trærne ja.  Jo , sto litt i ro, og der! der var den.  et stykke inne i skogen sto den , gikk noen skritt bortover, stanset og såg på meg.........

Raske skritt, med hodet vendt mot kongen, der i skogen, gikk jeg forbi,,videre,,, snart på hovedveien,,,, Pulsen var rask. Man spøker ikke med disse, men nå var det god avstand mellom oss, og jeg stanset opp, og såg bakover og innover i skogen... vent, var den der enda?  gikk litt tilbake for å se nøyere etter. Musikken burde jo fortelle at jeg er her, og kommer ikke nærmere, går bare bittelitt tilbake for å se deg litt til, majestetisk som den er.  Stanset opp og bøyde meg mellom trærne for å få et lite glimt av.. 

UÆÆÆÆ  !!!

Pokker som jeg skvatt. Det  raslet i skogen bak meg, ja der er skog på begge sider av stien,  men  fokuset mitt var ikke på den siden.  Og hylet mitt, skremte nok vekk alt som var i nærområdet nå. Det var nok en stor fugl eller et lite dyr bak meg som hadde laget raslelyden, men hylet mitt hadde skremt vekk alt av liv der nå. 

Bare å bevege seg hjemover.

Vel hjemme og på vei inn i mitt varme lune trygge hus. Bare å gå inn og slappe heeeelt ..

IIIIIIK !!!!

Hei mamma, skvatt du ?

Kan i allefall ikke klage på at man ikke har fått opp pulsen i dag.

Ha en flott Mandagskveld dere alle.

Det er på disse dagene

 

Dagene da alt  av gode ideer bare kommer til deg, du nesten bobler over innvendig.

Må notere ned alle tanker og ideer, hele tiden noe nytt å legge til. 

Er det en gründer idé her kanskje?  Noe du kan sette i livet?   Hjelpe andre med? 

Ja. Dette burde alle få en bit av. Servert av deg, på et gullfat. 

Du skriver hele tiden. Kan ikke få bokstavene ned fort nok. Det føles nesten som at du har en hel bok klar inni deg... Ferdig skrevet, nesten før du har fått løftet pennen.  Alt blir Logisk. Alt samtidig.              Er det nå du skal få et gjennombrudd, få gjøre noe stort som du virkelig brenner for  og vise alle hva du virkelig er god for ?    

Du har helt klart sådd et frø , og det kjennes veldig bra.

 

Motoren går- på tomgang.  trenger ikke trå på gassen, eller bremsen.  Nei du skal ingensteder  nå,      skal bare kjenne at maskineriet  fungerer og leverer. og nyte det. Det smaker godt, smaken av suksess !  Alt  annet rundt deg skal og få nyte smaken av  dette.. snart.

Men nå er de rundt deg ikke relevant. Ikke nå, nå er det viktig å få oversikt, over planen  Økonomi spille på ingen rolle nå Det koster ingenting, å legge store planer. Dine venner skal få høre om det over en kaffe  snart, og de kommer til å bli så misunnelige, men også glade på dine vegne. 

EUREKA  du smiler for deg selv.

Du  ser opp fra telefon notatene dine...Søren, glemte tiden litt,  må i dusjen,

I dusjen, mens alt  inni deg  fremdeles kverner, gjentar du alt du kommer på  i rekkefølge. Det er viktig  ikke å glemme noe. Alt er viktig å huske nå.  Nei må skru av, gripe telefonen og skrive ned mens det er der, dusjer videre...                                                                                                                                        Gløden og iveren er så sterk at du kunne erobret hele verden med den.

Ferdig dusjet, og klar for ..." Mamma, er du ferdig snart ?"  hverdagen banker  på døra..

Utenfor badedøra venter hverdagen 

Mamma!!  

Kan eg få....

Kan du hjelpe meg å ....

Kan vi... 

Vær så snill !!

Å ..du er bare opptatt hele tiden.

 

Du legger bort telefonen. Prøver å skru av hyperfokuset litt, skifte gir,  familien! 

Kvalitets tid før kveldsmat, gi en klem til kjæresten..  Kveldsmat  og kveldens rutiner 

Testing av  grenser..  virkelig  en av dagene da avlastning ikke er en mulighet, men bare et ønske.        Du prøver å puste rolig, telle til... Ja     Lange kvelds rutiner. Omsider på vei i seng, og barnet er blitt til Albert Åberg ! mamma, du må lese, snakke litt, hente vann, snakke om døden, store tema, der du ikke har svarene, men du forsøker som best du kan. Holde fokus, bare litt til...

God natt skatt.

Nå. På med lydbok til lillebror og frem med notatbok på PC, eller va det tlf..

PC er best, det må da finnes en felles notat plattform for begge enhetene... word! kopier notat til word.

Nå må du bare fortsette på tankene..

Planene

De store ideene..

Alle løsningene  du kom på som folk trenger i livene sine. Den store Grunder ideen 

 

Kanskje en kopp te til arbeidet.... du går ned på kjøkkenet. Mørkt  og stille der.  Men -  hvor er resten av familien ?   På badet står kjærest å pusser tennene, klar for å legge seg.  Legge seg ?? nå, klokka er jo bare...oi !  Det har blitt sen kveld og du bør og  gå i seng . Planene må vente til  i morgen.

I morgen er langt borte, og hjernen jobber på høygir natten igjenom

Dagen etter' og du kan endelig fortsette!

Du åpner notatene.., prøver å forstå notatene fra dagen før..                                                              Kjenner enda følelsen du hadde. Gløden, som brant i deg.   

Men likevel greier du ikke helt å få tak på det, på den  entusiasmen , og den smaken..   -men det er jo dær..Notatene dine ligger jo dær. Alt, du har jo notert alt, selv mens du dusjet..du skrev ned alt!            Det er der  rett foran deg,

Dagen etter føles planen  som en kopi   En kopi av et mesterverk!

Du kan ikke erobre verden med en kopi!  Du prøver..  Noterer litt...  Tenker nytt...                              Det Det kommer noe bra nå også. Men det blir liksom ikke det helt store... du lar det ligge

Mesterverket og kopien...

Det er jo ingen andre som kan ta det fra deg, det er din mulighet, dine planer og ideer som ingen har hørt om før.....

På kafeen over en kopp kaffe med venner ser du på andre mennesker  som samles og har det hyggelig sammen. Svært hyggelig.

Har de og slike dager der mesterverk skapes?  Er dette deres mesterverk?  Har de fått det til?              Eller er det en helt vanlig dag for dem ?

Dagene går og iveren og gløden blir svakere og svakere med tiden, selv hvor sterkt du ønsker å få tilbake alt det du hadde den dagen.

Det er på disse dagene du skulle ønske at tiden kunne stå stille.