flytter blogg platform..

Har funnet ut at denne bloggplattformen er flott og se på... Kan gjøre den flott og personlig, legge til masse knapper og linker og annet jeg nok ikke trenger akkurat nå... 

Men kan ikke dele den enkelt på sosiale medier, uten å gjøre en lengre prosess. Har derfor bestemt, å ta bloggingen min med til miniblogg og se om det er en fremtid for meg der.  

Følg meg gjerne videre der. 

-Lilleally-

Det sterkeste diktet

I mai i år, skrev jeg et dikt som jeg delte på sosiale medier.  

Fikk mye positive tilbakemeldinger, og var selv fornøyd med Budskapet som ble formidlet gjennom diktet. 

Det nærmet seg konfirmasjon, og ei av venninnene mine spurte om hun kunne bruke diktet mitt i en konfirmasjon, for hun mente dette var livs visdom som var viktig å formidle til våre barn og unge, ikke bare til voksene. 

Joda, ingen problem, klart hun fikk bruke diktet. Ble jo litt smigret, og tenkte jeg måtte lese gjennom det igjen for å se hva hun hadde funnet der. 

Jeg nikket meg gjennom hele diktet, og det ble klart for meg, at det var viktige ord satt i rett sammenheng! Senere den uken hos min terapeut, fortalte jeg om diktet, og hva det hadde gjort med meg, og gjort meg bevisst på. 

Vi snakket videre, og hun var nesten overrasket over min nyankomne stolthet av å bare være meg. Jeg hadde akseptert meg selv, og min plass i samfunnet skulle ingen ta fra meg uten kamp. 

Hva er hemmeligheten?       spurte hun.                         Hvordan faller brikkene på plass? Hva har gitt deg denne stolte og trygge aksepten? 

-Diktet 

Diktet har fått meg til å innse, at deg er meg selv, jeg har fortalt verden om meg selv igjenom et dikt....  

Og noen kalte det   livsvisdom !

Våg å være

Våg å vær sårbar

Våg å vær ekte

Våg å ta imot omsorg uten å nekte

Våg å elske

Våg å hate

Våg å tilgi for å få det tilbake 

Våg å gi ros 

Våg å si fra 

Våg å ta til deg ting som er bra

Våg å rope

Våg å tie 

Våg å måtte velge side

Våg å gråte 

Våg å le

Våg å ikke være med

Våg å vokse

Våg å være 

Du skal våge - ei la være

-A. W. -

Et minefelt i Hverdagen

Du kjenner følelsen? 

Når du våkner i et minefelt, og hvert skritt er et skritt nærmere å utløse en bombe.

Det kan være så enkelt som hull i sokken, longs på vranga, fritt for brød... 

Det er en sånn dag.. Like godt å gjemme seg under dyna, ta en egenmelding, sende barna på skole og sette på favoritt serien. 

Hvordan ruster vi oss best for slike dager?  Når enkle bagateller føles som katastrofer.. 

Reaksjonene fra de rundt er 

"Men slapp av, det er jo bare å... "

Joda ,men skaden har allerde skjedd!  

Det var faktisk hull i sokken! 

Jeg kledde faktisk longs på vranga! 

Det var faktisk fritt for brød! 

Jo, det er jo bare å... 

Men det er ekstra arbeid, og burde være unødvendig. 

"Ta det med et smil!  Det gjør du jo alltid "

Det er fritt for smil.... 

Det er bare sure fjes og nederlag igjen. 

Dersom  vi skal være forbilder, så må vi vise at disse dagene hører til i kalenderen. Og jobbe oss gjenom dem, sammen. Hånd i hånd.  

Mamma trenger en klem 

Mamma trenger en kopp te 

I morgen kan det være at noen andre har en slik dag. Kanskje noen i klassen  til lillebror, og da vet han at det er en av dagene i kalenderen. Og han kan tilby en hånd å holde i.  

Da er det kanskje enklere å be om hjelp når man selv har en slik dag.  Uten å føle det som et nederlag. 

Smilet kan vi kle på igjen i morgen ,hvis det er ladet opp.  

Så var dagen over

 Og hva rakk du å gjøre?

Jeg har fått lillebror med på skyting i dag, en evighet siden sist, men det var godt å se han fokusert igjen. 

uten å ha en skjerm foran seg....  Ja, og så var det dagens alenetid, den benyttet jeg meg av -kledde på meg og gikk meg en lengre tur innover de mange stiene i nærområdet. Det er egentlig ikke så ofte jeg gjør det, for jeg er klar over at jeg aldri er alene her i skogene....                                                          Skogens konge  er å lusker rundt mellom trærne ..                                                                              Alltid.     

 Så med mobilen i handa, musikk på , slik at alle kunne høre den, gikk jeg  en ny vei, for å våge meg ut på noe utenfor egen komfortsone.                                                                                                              Det er forresten noe man bør gjøre minst en gang hver uke... gå utenfor egen komfortsone.

Ja, det gikk fint, meg, musikk, stien , skogen ... nesten hjemme igjen, og jeg såg hovedveien.

Men, vent var det ikke en der, litt inn i skogen? har alltid et øye mellom trærne ja.  Jo , sto litt i ro, og der! der var den.  et stykke inne i skogen sto den , gikk noen skritt bortover, stanset og såg på meg.........

Raske skritt, med hodet vendt mot kongen, der i skogen, gikk jeg forbi,,videre,,, snart på hovedveien,,,, Pulsen var rask. Man spøker ikke med disse, men nå var det god avstand mellom oss, og jeg stanset opp, og såg bakover og innover i skogen... vent, var den der enda?  gikk litt tilbake for å se nøyere etter. Musikken burde jo fortelle at jeg er her, og kommer ikke nærmere, går bare bittelitt tilbake for å se deg litt til, majestetisk som den er.  Stanset opp og bøyde meg mellom trærne for å få et lite glimt av.. 

UÆÆÆÆ  !!!

Pokker som jeg skvatt. Det  raslet i skogen bak meg, ja der er skog på begge sider av stien,  men  fokuset mitt var ikke på den siden.  Og hylet mitt, skremte nok vekk alt som var i nærområdet nå. Det var nok en stor fugl eller et lite dyr bak meg som hadde laget raslelyden, men hylet mitt hadde skremt vekk alt av liv der nå. 

Bare å bevege seg hjemover.

Vel hjemme og på vei inn i mitt varme lune trygge hus. Bare å gå inn og slappe heeeelt ..

IIIIIIK !!!!

Hei mamma, skvatt du ?

Kan i allefall ikke klage på at man ikke har fått opp pulsen i dag.

Ha en flott Mandagskveld dere alle.

Det er på disse dagene

 

Dagene da alt  av gode ideer bare kommer til deg, du nesten bobler over innvendig.

Må notere ned alle tanker og ideer, hele tiden noe nytt å legge til. 

Er det en gründer idé her kanskje?  Noe du kan sette i livet?   Hjelpe andre med? 

Ja. Dette burde alle få en bit av. Servert av deg, på et gullfat. 

Du skriver hele tiden. Kan ikke få bokstavene ned fort nok. Det føles nesten som at du har en hel bok klar inni deg... Ferdig skrevet, nesten før du har fått løftet pennen.  Alt blir Logisk. Alt samtidig.              Er det nå du skal få et gjennombrudd, få gjøre noe stort som du virkelig brenner for  og vise alle hva du virkelig er god for ?    

Du har helt klart sådd et frø , og det kjennes veldig bra.

 

Motoren går- på tomgang.  trenger ikke trå på gassen, eller bremsen.  Nei du skal ingensteder  nå,      skal bare kjenne at maskineriet  fungerer og leverer. og nyte det. Det smaker godt, smaken av suksess !  Alt  annet rundt deg skal og få nyte smaken av  dette.. snart.

Men nå er de rundt deg ikke relevant. Ikke nå, nå er det viktig å få oversikt, over planen  Økonomi spille på ingen rolle nå Det koster ingenting, å legge store planer. Dine venner skal få høre om det over en kaffe  snart, og de kommer til å bli så misunnelige, men også glade på dine vegne. 

EUREKA  du smiler for deg selv.

Du  ser opp fra telefon notatene dine...Søren, glemte tiden litt,  må i dusjen,

I dusjen, mens alt  inni deg  fremdeles kverner, gjentar du alt du kommer på  i rekkefølge. Det er viktig  ikke å glemme noe. Alt er viktig å huske nå.  Nei må skru av, gripe telefonen og skrive ned mens det er der, dusjer videre...                                                                                                                                        Gløden og iveren er så sterk at du kunne erobret hele verden med den.

Ferdig dusjet, og klar for ..." Mamma, er du ferdig snart ?"  hverdagen banker  på døra..

Utenfor badedøra venter hverdagen 

Mamma!!  

Kan eg få....

Kan du hjelpe meg å ....

Kan vi... 

Vær så snill !!

Å ..du er bare opptatt hele tiden.

 

Du legger bort telefonen. Prøver å skru av hyperfokuset litt, skifte gir,  familien! 

Kvalitets tid før kveldsmat, gi en klem til kjæresten..  Kveldsmat  og kveldens rutiner 

Testing av  grenser..  virkelig  en av dagene da avlastning ikke er en mulighet, men bare et ønske.        Du prøver å puste rolig, telle til... Ja     Lange kvelds rutiner. Omsider på vei i seng, og barnet er blitt til Albert Åberg ! mamma, du må lese, snakke litt, hente vann, snakke om døden, store tema, der du ikke har svarene, men du forsøker som best du kan. Holde fokus, bare litt til...

God natt skatt.

Nå. På med lydbok til lillebror og frem med notatbok på PC, eller va det tlf..

PC er best, det må da finnes en felles notat plattform for begge enhetene... word! kopier notat til word.

Nå må du bare fortsette på tankene..

Planene

De store ideene..

Alle løsningene  du kom på som folk trenger i livene sine. Den store Grunder ideen 

 

Kanskje en kopp te til arbeidet.... du går ned på kjøkkenet. Mørkt  og stille der.  Men -  hvor er resten av familien ?   På badet står kjærest å pusser tennene, klar for å legge seg.  Legge seg ?? nå, klokka er jo bare...oi !  Det har blitt sen kveld og du bør og  gå i seng . Planene må vente til  i morgen.

I morgen er langt borte, og hjernen jobber på høygir natten igjenom

Dagen etter' og du kan endelig fortsette!

Du åpner notatene.., prøver å forstå notatene fra dagen før..                                                              Kjenner enda følelsen du hadde. Gløden, som brant i deg.   

Men likevel greier du ikke helt å få tak på det, på den  entusiasmen , og den smaken..   -men det er jo dær..Notatene dine ligger jo dær. Alt, du har jo notert alt, selv mens du dusjet..du skrev ned alt!            Det er der  rett foran deg,

Dagen etter føles planen  som en kopi   En kopi av et mesterverk!

Du kan ikke erobre verden med en kopi!  Du prøver..  Noterer litt...  Tenker nytt...                              Det Det kommer noe bra nå også. Men det blir liksom ikke det helt store... du lar det ligge

Mesterverket og kopien...

Det er jo ingen andre som kan ta det fra deg, det er din mulighet, dine planer og ideer som ingen har hørt om før.....

På kafeen over en kopp kaffe med venner ser du på andre mennesker  som samles og har det hyggelig sammen. Svært hyggelig.

Har de og slike dager der mesterverk skapes?  Er dette deres mesterverk?  Har de fått det til?              Eller er det en helt vanlig dag for dem ?

Dagene går og iveren og gløden blir svakere og svakere med tiden, selv hvor sterkt du ønsker å få tilbake alt det du hadde den dagen.

Det er på disse dagene du skulle ønske at tiden kunne stå stille. 

Fortid, nåtid, fremtid.... hvor blir det av ?

Veien er fortiden nåtiden og fremtiden , alt ligger der.

Selv sitter du i førersetet, og det er du som styrer farten, velger retningen , svinger unna hullene og trår på bremsen -  

Du sitter i førersetet i ditt liv.  Ta på sikkerhetsbeltet !

Kjøretøyet (livet ) består av så mangt -  hver av oss har sitt og  Ingen er like,                                            men alle har  noen av de samme delene. 

eksempel på noen av  disse er :

motoren   det som driver deg

drivstoff  det du må ha regelmessig påfyll av 

gassen  det som styrer tempoet ditt

brems det som holder deg igjen

karosseriet  det som holder deg sammen

Men noen ganger er det elementer her som ikke fungerer, det trenger ikke være  av de store delene, kanskje bare smådeler i maskineriet... 

kjøretøyet får deg dit du vil , men det avhenger av at alle delene er i orden