I mai i år, skrev jeg et dikt som jeg delte på sosiale medier.
Fikk mye positive tilbakemeldinger, og var selv fornøyd med Budskapet som ble formidlet gjennom diktet.
Det nærmet seg konfirmasjon, og ei av venninnene mine spurte om hun kunne bruke diktet mitt i en konfirmasjon, for hun mente dette var livs visdom som var viktig å formidle til våre barn og unge, ikke bare til voksene.
Joda, ingen problem, klart hun fikk bruke diktet. Ble jo litt smigret, og tenkte jeg måtte lese gjennom det igjen for å se hva hun hadde funnet der.
Jeg nikket meg gjennom hele diktet, og det ble klart for meg, at det var viktige ord satt i rett sammenheng! Senere den uken hos min terapeut, fortalte jeg om diktet, og hva det hadde gjort med meg, og gjort meg bevisst på.
Vi snakket videre, og hun var nesten overrasket over min nyankomne stolthet av å bare være meg. Jeg hadde akseptert meg selv, og min plass i samfunnet skulle ingen ta fra meg uten kamp.
Hva er hemmeligheten? spurte hun. Hvordan faller brikkene på plass? Hva har gitt deg denne stolte og trygge aksepten?
-Diktet
Diktet har fått meg til å innse, at deg er meg selv, jeg har fortalt verden om meg selv igjenom et dikt....
Og noen kalte det livsvisdom !

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar